«Vill iris» av Louise Glück
Hilde Charlotte Blomberg braktdebuterte som romanforfatter i vinter, og hun valgte seg «Vill iris» av Nobelprisvinneren Louise Glück som sitt favorittdikt.
Hilde Charlotte Blombergs romandebut Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død fikk strålende mottakelse med bl.a. terningkast 6 i Dagbladet da den kom ut vinteren 2026.
På nettsiden til Bokpodd1 legger jeg ut favorittdiktene til de forfatterne som har hatt podkast-episoder på Bokpodd1. Hilde Charlotte Blombergs er «Vill iris» av Louise Gluük. Du finner podkast-episodene der du hører podkast eller på nettsiden Bokpodd1.no og på spotify her.
Nobelprisvinner Louise Glück
Louise Glück (1943 – 2023) var en amerikansk lyriker og forfatter. Hun debuterte i 1968 med diktsamlingen Firstborn, og ga senere ut en rekke diktsamlinger. Glück brukte et presist og nærmest hverdagslig språk i korte, lyriske dikt. Diktene bearbeider ofte personlige erfaringer av ensomhet, relasjonsproblemer og eksistensiell desperasjon, gjerne sammenflettet med antikke myter.
Glück mottok en rekke priser og utmerkelser. For The Wild Iris (1992) ble hun tildelt Pulitzerprisen og for Faithful and Virtuous Night mottok hun National Book Award for lyrikk (2014). I 2020 ble Glück tildelt Nobelprisen i litteratur.
Oversettelsen av The Wild Iris, Vill iris, utkom på norsk året etter at Louise Glück mottok Nobelprisen, og Hilde Charlotte Blombergs favorittdikt er altså tittel-diktet i den samlingen.
Vill iris
Der lidelsen endte
var det en dør.
La meg snakke ut: det du kaller døden
kan jeg huske.
Over meg, lyder, furuens rastløse greiner.
Siden ingenting. En veik sol
flakket over den tørre marken.
Det er fryktelig å overleve
som bevissthet
begravet i mørk jord.
Så var det over: det du frykter, å være
en sjel og ute av stand
til å snakke, endte brått, den stive jorden
ga forsiktig etter. Og noe jeg tok for å være
fugler pilte i det lave buskaset.
Du som ikke husker
overfarten fra en annen verden
jeg sier deg at jeg kunne snakke igjen: det
som vender tilbake fra glemselen vender
tilbake
for å finne en stemme:
fra kjernen i mitt liv sprang
en veldig kilde, dypblå
skygger på asurblått hav.