«Jeg ville ha en normal person, en hardt arbeidende kvinne, godt voksen, og jeg ville at det skulle være en dyktig kvinne, hun skulle være realistisk og sånn som de fleste av oss er. Det ville jeg ha litt i opposisjon mot den klisjéen med den mannlige politihelten med whisky i skuffen.»
«I tredje, fjerde klasse hadde jeg laget noen historier om disse to guttene som var verst. Hvor de ble utsatt for forskjellige fantasifulle ting som dinosaurer som reiv dem i filler eller karuseller som spora av.»
«Kaj Holst-saken er jo vår egen Palme-sak og vår egen Kennedy-sak. Det er noe der som man ikke trenger å være konspirasjonsteoretiker for å skjønne at her har sannheten blitt begravd.»
«Hovedpersonen heter Niels Oxen, og som du sier, han er jo litt annerledes enn andre hovedpersoner i krimi-sjangeren fordi han ikke er politi, han er ikke rettsmedisiner, men han er soldat.»
«Det er morsomt med «Game of Thrones», for han har egentlig ikke funnet på noen ting selv fordi nesten alt som skjer i «Game of Thrones», har jo skjedd i virkeligheten.»
«Hennes problem var at hun var redd for at hun, hvis hun fortalte ham hvordan hun hadde det, så ville hun begynne å gråte. Og da ville hun bli grimete og stygg i ansiktet, så da ville ikke han ha henne i så fall.»
«Alle de här inblandade personene upplever manifestationer på olika sätt. Är det deras minnen eller är det rent konkret?»
«Så jag villa helt enkelt besvara frågan: Hva faen var det som hände? Og för at kunne göra det, jag visste inte hur jag kunne skildra det, då innsåg jag at jag kunne skrive om en klan, en familj, en kriminell klan.»
«Han oppdager at han ikke liker sin voksne datter, og det er jo sånn som kan skje mellom foreldre og barn. Han syns hun er en bortskjemt drittsekk og litt ondskapsfull og ikke så smart heller.»
«Jag maskerades. Det var i Göteborg på bokmeässan, og jag blev maskerad helt enkelt. Som du säjer lite äldre, lite mer klassiskt deckare utseende, og lite full.»
«Han var fæl. Han var en meget direkte venn. Du kunne ikke være skvetten hvis du skulle være Roys venn, for han sa akkurat hva han mente til deg. Men det var også veldig befriende.»
«Men dramaturger de er virkelig verdensmestere i sitt eget rike. De er kongene på haugen. (…) Når man klarer å få Liv Ullmann til å gråte på et dramaturgkontor, da tenker jeg man bør se seg selv litt i speilet.»
«Det fysiske fraværet var ikke det vondeste. Det vondeste var nok helle det mentale fraværet når hun faktisk var til stede, og det at andre ting var så viktige, og at jeg måtte legge bånd på meg. For hele meg ble ikke akseptert.»
«Han husket bryllupsdagen, men glemte ekteskapet. Det er noe liknende her, en manns-skikkelse som overhodet ikke er klar over hvilke emosjoner som er i sving hos denne kvinnen.»
«Og du har nedlagt en god porsjon menn i denne live-prosessen. Ja, og noen damer – faktisk. Det er jo en sprø ting, men jeg har levd et veldig ordentlig liv hvor jeg ikke har vært særlig promiskiøs. Jeg kaller det sjæl en 50 års-krise.»
«De tar jo ikke akkurat bølgen i markedsavdelingen når du sier du kommer med noveller. Og så sa jeg: Men det er jo et godt karrieretrekk å dø da før novellene kommer ut. Det syns han var jævla morsomt.»
«Det er vel ikke så farlig at jeg er flue på veggen. Etter at han har installert ett kamera, så setter han i gang med å installere nummer to, tre og fire.»
«Ja, jeg har – kanskje i et litt ivrig øyeblikk – kategorisert Clas Ohlson-katalogen som noe av den beste skjønnlitteraturen som er utgitt.»
«Eg e sikkert alle norsklærares – ikkje våte drøm forhåpentligvis – men drøm.»
«Så går han bort og kakker Bratteli på skulder’n. Da reiser Bratteli seg, og sier ingenting. Pappa har da sagt: ‘Hei, jeg er Bjørn Heger, husker du meg?’ Han bare legger armene rundt halsen til pappa og begynner å gråte.»
«Jeg er hyperallergisk mot nøtter, og det var i forkant av min egen konfirmasjon, av alle ting, at man skulle prøvesmake noe på konfirmasjonsmaten og fikk i meg en liten nøtt. Det holdt på å ende med en begravelse i stedet for en konfirmasjon.»
«Jeg banka han i sjakk. Han ble helt gæern og holdt meg, vi var oppe i tredje etasje, og han pressa meg mot verandarekkverket og sa: Sånn gjør du faen ikke mot meg. Han sa han ville kaste meg ut hvis jeg ikke innrømte at jeg hadde juksa.»
«Jeg hadde med meg, siden dette er en litterær podkast, Krig og fred av Tolstoj i ryggsekken min. Da ble den vurdert: Er den så tung at den kan brukes som et kastevåpen mot andre?»
«Det var et førstesideoppslag i Dagbladet om en ung gutt på 11 år som hadde tatt livet sitt og lagt igjen en lapp til mor og far: Nå slipper dere å krangle om meg.»
«Jeg husker moren min var litt urolig, og da sa Roy: Jeg skal passe på’n jeg. Han undertegnet meldingene sine med storebror.»
«Aslak, du er opptatt på etteretningskurset mitt. (Og dette er et ugradert kurs så jeg kan snakke om det.) Så sier jeg: Ok, greit, men hva med søknadsprosedyre og sånn. Søknaden var kvelden i kveld, på Lorry.»
«Jeg ble stående i vinduet og se om det kom noen. Og det som kom, var en politipatrulje, to væpna tjenestemenn som stilte seg opp på gårdsplassen.»
«Jeg husker jeg sa: Det er ikke til å stikke under en rullestol at du er den vanskeligste mannen jeg kjenner.»
«Jeg opplevde ikke det. Jeg syns det er en velsignelse at det tar slutt en gang. Og jeg syns noen ganger synd på menn som på en måte blir satt i avl om igjen og om igjen.»
«Men så kicka det i gang et sånt vanvittig race, hvor det var en del sånne kulturgubber, som jeg kaller dem, som på liv og død skulle ta meg. Det ene tok det andre, og det varte nesten et år faktisk. Og jeg ble så slått ut av det.»
«Russerne voldtok alle kvinnene på denne garden, men ikke denne norske kvinnen. For hun hadde en emalje-nål på kjolen sin, og det var et norsk flagg.»
«Det er den totale kontrollen over jenters og kvinners seksualitet. Så storfamilien har både en rett og en plikt til å kontrollere jenters seksualitet fordi man ellers risikerer vanære.»
«Mye mishandling i den familien. Det kommer ofte som en konsekvens av alkohol. Det er faktisk ikke lenger ulovlig å slå kona, så lenge du ikke dreper henne.»
«Jeg skrev en bok om én som var besatt av å ta livet sitt, og en annen fyr som er kompisen hans, som er besatt av han ikke skal gjøre det.»
«Jeg lå faktisk på bakken der, på gulvet foran scenen og vurderte om jeg skulle late som jeg var hardt skadet. Jeg så for meg sykebil og båre for å komme unna dette her.»
«Den pløyde meg rett ned. Jeg ble veldig ødelagt. Lå veldig lenge på sykehus. Kom til slutt hjem, men kunne ikke gå på krykker, for jeg hadde jo gips på begge beina.»
«Jeg skrev jeg kunne slengt et ølglass i fjeset hennes, og noen trodde jeg mente det bokstavelig, men jeg er jo ikke voldelig. Likevel jeg kunne gjerne slengt litt øl i fjeset hennes.»
«- Hvem er leserne dine, Ingeborg Arvola? Da trodde jeg at jeg skulle navngi dem. For man kan jo komme i forsvar som en forfatter som ikke har så mange lesere.»
«Men den angsten der har vært veldig fin. Jeg har jo tjent noen millioner på den da.»
«Han drepte noen, foran venna mine. De satt og så på at han banka personen til døde, ikke sant.»
«Knut, kan ikke du finne en forfatter til meg i forlaget som kan skrive en sånn krim med meg. Og du sa: Nei, det går jo ikke, går ikke an å skape et sånt forfattertreff.»
«Men da han etterpå sto i dusjen, gikk det helt galt, for mens han såpet seg inn, falt kuken hans av.»
«Brevet startet rett og slett med at jeg ville si unnskyld fordi jeg kom til å bryte det viktigste løftet i livet mitt: Jeg kan ikke leve sammen med deg mer.»
«Som kvinne får jeg adgang til verdener som menn ikke får adgang til, og særlig i konservative muslimske land hvor kjønnssegregeringen er veldig sterk.»
«Og så blir man også faktisk godt kjent med mordofferet i bind 1. Han som blir myrdet i den første setningen i 1900 Morgenrød, konsul Frimann.»