«The hunchback in the park» av Dylan Thomas

Torkil Damhaug er lege og psykiater, men først og fremst forfatter. Han kalles gjerne kongen av psykologisk krim, og han er den eneste som har fått Rivertonprisen tre ganger.

I høst har han slått seg sammen med Abid Raja, og sammen har de skrevet den svært gode spenningsromanen Kismat. Du kan høre episoden med Abid Raja og Torkil Damhaug på Spotify her eller der du hører podkast.

Damhaug begrunnet valget sitt slik: «Her er et av mange sterke dikt fra den bereiste, flekkete og temmelig utslitte Dylan Thomas-samlingen min, kjøpt en gang på 70-tallet. Kanskje diktet er uttrykk for hvordan forfattertilværelsen kan oppleves?»

Dylan Thomas

Dylan Thomas (1914 – 1953) var en walisisk forfatter som skrev særpreget lyrikk. Han debuterte i 1934 med Eighteen Poems. Dylan Thomas’ lyrikk er fylt av en intens, sensuell livsfølelse som gir seg uttrykk i et tilsynelatende kaos av bilder og symboler og i en rus av rytmer og ord. Flere har ment at dette hang sammen med hans alkoholisme som medvirket til hans alt for tidlige død.

Mest kjent av Dylan Thomas’ arbeider er hørespillet Under Milk Wood som kom ut rett etter hans død.

Bob Dylan har vært inspirert av Dylan Thomas, og han tok kunstnernavnet sitt pga. ham.

The hunchback in the park ble skrevet på 40-tallet, men er her hentet fra Collected Poems Dylan Thomas som du kan kjøpe hos Norli her.

The hunchback in the park

The hunchback in the park
A solitary mister
Propped between trees and water
From the opening of the garden lock
That lets the trees and water enter
Until the Sunday sombre bell at dark

Eating bread from a newspaper
Drinking water from the chained cup
That the children filled with gravel
In the fountain basin where I sailed my ship
Slept at night in a dog kennel
But nobody chained him up.

Like the park birds he came early
Like the water he sat down
And Mister they called Hey mister
The truant boys from the town
Running when he had heard them clearly
On out of sound

Past lake and rockery
Laughing when he shook his paper
Hunchbacked in mockery
Through the loud zoo of the willow groves
Dodging the park keeper
With his stick that picked up leaves.

And the old dog sleeper
Alone between nurses and swans
While the boys among willows
Made the tigers jump out of their eyes
To roar on the rockery stones
And the groves were blue with sailors

Made all day until bell time
A woman figure without fault
Straight as a young elm
Straight and tall from his crooked bones
That she might stand in the night
After the locks and chains

All night in the unmade park
After the railings and shrubberies
The birds the grass the trees the lake
And the wild boys innocent as strawberries
Had followed the hunchback
To his kennel in the dark.