Trygve Skaugs favorittdikt

Trygve Skaug er en av Norges mest populære artister og samtidig landets mestselgende poet. Han har ca. 200 000 følgere på Instgram og deler mange av sine dikt der. Du kan høre hans Bokpodd1-podkast episode på Spotify her.

Trygve Skaug ble født i 1985. Det året toppet Rolf Jacobsens diktsamling Nattåpent Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur. Så gikk det 34 år uten en diktsamling på toppen av den listen. Trygve Skaug gjorde noe med den «forbannelsen» i 2019. Da ga han ut Følg med nå, og den gikk rett til topps på Bokhandlerforeningens bestselgerliste.

Flere av Skaugs senere samlinger har også føket rett til topps. I år er han aktuell med gaveboken Himmelgutten, som du kan kjøpe hos Norli her.

I Bokpodd1-episoden med Trygve Skaug (du kan høre den på Spotify her) forteller han at favorittdiktet hans er «Som en der kommer fra fest» av Herman Wildenvey. Da Skaug var ung, skrev han en stil som var en forlengelse av diktet. Det er de blå tonene i diktet som tiltalte den unge litt frustrert og forelskete Skaug.

Herman Wildenvey

Herman Wildenvey (1886 – 1959) var et sentralt navn i norsk lyrikk forrige århundre, og han var også en av våre fremste oversettere av klassikere. Wildenvey var kjent for rebelske og slentrende dikt, men de ble mer alvorlig med årene.

«Som en der kommer fra fest» er ett av Wildenveys mest kjente dikt. Det kom første gang ut i «Burfugl» fra 1934. Her er det hentet fra boken Herman Wildenvey og Hans Norman Dahl som kan kjøpes hos Norli her.

Som en der kommer fra fest

Som en der kommer fra fest
– ikke beruset av festen,
men ennu på hjemveien ser seg om
etter en gjest,
hedersgjesten,
som aldri til festen kom –
slik møter jeg mangen en morgen nu.
Livet var festen,
og hedersgjesten,
som slett ikke kom, – det var du.

Som en der er blitt bedratt –
– ikke for noe han eier,
men for noe han hemmelig håper på,
en sjelden skatt
som sank mot dybder og leier
han ikke kan øyne og nå –
slik møter jeg nettenes ensomhet nu.
I mørke jeg dykker
mot perler og smykker,
men skatten som sank, det var du.

Som en der har tømt sitt glass
– ikke av hang til giften,
men leker med døden på giftbegrets bunn
og lever på trass,
i solskinn og stormers skiften,
så å si like rund –
slik går jeg og unngår å møte deg nu.
Jeg spotter kun pinen
av giften og vinen.
For giften og vinen var du.

Som en der er redd for å dø
– ikke av angst for døden,
men hemmelig håper igjen å få se
evighets frø
spire i vårmorgenrøden
som skudd av oppstandelsens tre –
slik går jeg og merker meg livet nu.
Men flukten for døden
mot vårmorgenrøden, –
ja, livet og døden er du