«Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo
Marte Michelets favorittdikt er Gunvor Hofmos sterke dikt «Det er ingen hverdag mer» fra samlingen «Jeg vil hjem til menneskene».
Marte Michelet er journalist og forfatter. Hun fikk Brageprisen i 2014 for Den største forbrytelsen. I høst ga hun ut en erindringsbok om faren, Jon Michelet, som heter Det har skjedd verre ting i utlandet.
I episoden i Bokpodd1 fortalte Marte Michelet også om sine favorittforfattere Selma Lagerlöf og Vigdis Hjorth, og hun valgte seg et favorittdikt: «Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo. Marte begrunner valget slik: Det utkom rett etter krigen og er den første, og mest varige, norske poetiske skildringen av jødeutryddelsen.
Du kan høre episoden med Marte Michelet i Bokpodd1 der du hører podkast eller på Spotify her.
Gunvor Hofmo
Gunvor Hofmo (1921-1995) var en av etterkrigstidens fremste lyrikere. Hofmo ga ut to diktsamlinger rett etter krigen med de skremmende, og for henne helt nakne, titlene Jeg vil hjem til menneskene og Fra en annen virkelighet.
Mange av Gunvor Hofmos dikt var preget av andre verdenskrig og dens råskap og redsler. Dessverre er disse også aktuelle i dag. “Det er ingen hverdag mer» er hentet fra Jeg vil hjem til menneskene som kom ut i 1946.
Også Inger Hagerup var begeistret for den samlingen: «Jeg ble grepet av en blanding av fortvilelse og misunnelse og svimmel av begeistring: Slike dikt hadde jeg selv ønsket å skrive i drømme, så ble det Gunvor Hofmo som skrev dem i virkeligheten!»
Jan Erik Vold har karakterisert Gunvor Hofmo som «en av de aller fremste lyrikerne i Norge», og han ga i 2000 ut en biografi om henne under navnet Mørkets sangerske. Til 100-årsdagen for Hofmo kom det en forkortet utgave som fortsatt er å få kjøpt: Venn, jeg har våket.
Det er ingen hverdag mer
Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.
Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik
som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.
Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.
Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!
Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.
Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.