«Aldri» av André Bjerke
«Aldri» er et av André Bjerkes vakreste dikt. Det handler om det intense lyset mellom to elskende og ikke minst det grusomme som skjer hvis det forsvinner.
Aftenposten hadde for over 20 år siden en fast spalte med favorittdikt. Da jeg ble spurt om mitt, svarte jeg at det var «Aldri» av André Bjerke.
André Bjerke (1918–1985) var en av etterkrigstidens toneangivende forfattere og en av våre største lyrikere. Han deltok aktivt i kultur- og språkdebatter, og han sloss blant annet for riksmåls-saken og tradisjonelle verseformer i dikt.
Når to som elsket, ikke elsker mer
«Aldri» er et vakkert og vemodig dikt. Det beskriver det intense lyset mellom de elskende, men også det grusomme og uforståelige som skjer når lyset forsvinner: «når to som elsket, ikke elsker mer.»
Hver gang jeg leser det, slår det meg hvor sårbar og ufattelig kjærligheten er, og hvor redd jeg er for å miste den jeg elsker. Diktet er hentet fra samlingen med den vakre tittelen: Slik frøet bærer skissen til et tre fra 1954.
Her er «Aldri» hentet fra Samlede dikt som du kan kjøpe hos Norli her.
Aldri
Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett.
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som aldri siden skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.