Tidenes beste krimromaner

Aksel Sandemose skrev i sin roman Det svundne er en drøm at «Mord og kjærlighet er det eneste som er verdt å skrive om». Vi er mange som kan si oss enig i det. Det gis stadig ut nye, gode krimbøker, men enkelte holder seg år etter år. I denne listen har jeg samlet de klassiske krimromanene som jeg syns er de aller beste. Selv om det er mitt utvalg, så er utvalget ikke tilfeldig og mange av disse bøkene anerkjent av svært mange krimforfattere og krimroman-eksperter.

Du finner alle bøkene på Norli.no.

Krimdronningen

Agatha Christie: Og dermed var det ingen

Agatha Christie (1890–1976) skrev over 80 krimromaner og regnes av mange som tidenes krimdronning, kjent for klassiske mysterier med detektivene Hercule Poirot og Miss Marple. Det er solgt over to milliarder eksemplarer av hennes bøker, så hun er en av tidenes mestselgende forfattere.

Og dermed var det ingen kom ut i 1939 og kom på norsk i 1947. Romanen het opprinnelig Ten Little Niggers. Da denne romanen kom på norsk, het den Ti små n****barn, men den ble omdøpt ved den siste norske utgivelsen til den opprinnelige filmtittelen: Og dermed var det ingen.

«Ti små n****barn» er tittelen på et barnerim som forteller om hvordan ti barn blir tatt av dage. Nøyaktig etter samme oppskrift mister hovedpersonene i denne boken livet. Ti mennesker som er samlet på en øde øy blir myrdet én etter én. Ingen vet hvem som er morderen er eller hvor han skjuler seg.

Staalesens favoritt-krimforfatter

Raymond Chandler: Det lange farvel

Gunnar Staalesen har sagt på Bokpodd1 at Raymond Chandler (1888–1959) er hans favoritt krimforfatter. Chandler var en amerikansk-britisk krimforfatter som var en av dem som skapte krim noir-sjangeren. Blant krimforfattere regnes Raymond Chandler som «kriminallitteraturens Shakespeare» og Det lange farvel (1953) blir betraktet som den optimale kriminalroman. Marlowe er antihelten i Raymond Chandlers krimbøker. Han er en ensom ulv, hederlig og ubestikkelig, men med en svakhet for kvinner og brennevin.

I Det lange farvel plukker Philip Marlowe opp den forsofne Terry Lennox utenfor nattklubben «The Dancers» i Los Angeles. Dette blir starten på et vennskap, men også en serie dramatiske begivenheter som topper seg da Terrys kone blir funnet myrdet. Hun er datteren til en avismagnat, og de har hatt et stormfullt ekteskap og Terry blir mistenkt. Med Marlowes hjelp rømmer han til Mexico. Marlowe er overbevist om at Terry er uskyldig, og trass i trusler fra politi, gangstere og avismagnaten selv, vil han heller gå i fengsel enn å røpe hans oppholdssted.

Den beste Sherlock Holmes-romanen

Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville

Arthur Conan Doyle (1859–1930) var en britisk lege og forfatter, mest kjent for å ha skapt detektiven Sherlock Holmes og hans makker Dr. Watson i en rekke romaner og noveller som regnes som klassikere innen kriminallitteraturen. Mange krimeksperter er enige med meg om at Hunden fra Baskerville er den beste Sherlock Holmes-romanen.

En mørk skygge hviler over slekten Baskerville. Den blodige forbannelsen har form av en kjempestor, kullsort hund, og i dens spor følger voldsomme og tragiske dødsfall. Sherlock Holmes får i oppgave å redde den siste ætlingen fra forbannelsens klør, en oppgave som fører ham og dr. Watson ut på de ville, tåkete heiene i Dartmoor og som setter detektivens evner på større prøver enn noen gang.

Kul klassiker

Dashiel Hammet: Malteserfalken

Dashiell Hammett (1894–1961) var en amerikansk krimforfatter og tidligere Pinkerton-detektiv, regnet som en av grunnleggerne av den hardkokte krimtradisjonen. Romanen Malteserfalken (1930) introduserer privatdetektiven Sam Spade og er blitt et ikon innen noir-krim, ikke minst gjennom den berømte filmatiseringen fra 1941 med Humphrey Bogart.

Selv om Samuel Spade i romanen ikke likner på Humphrey Bogart, er det vanskelig ikke å tenke på ham og filmen når man leser denne klassikeren. Detektiven Samuel Spade får i oppdrag å oppspore en ung, forsvunnet kvinne, og blir virvlet inn i et komplott med mord og antikviteter i sentrum. Kult og godt!

Tidenes spionthriller

Ken Follett: Nålen

Ken Follett (f. 1949) er en britisk bestselgerforfatter av spenningsromaner og historiske epos. Millioner av lesere elsker Ken Follets historiske romaner. Likevel er jeg vel så glad i ham som krimforfatter med romaner med handling fra andre verdenskrig. Og i så måte er spionthrilleren Nålen fra 1978 uovertruffen. Den var Folletts internasjonale gjennombrudd og regnes fortsatt som en av hans mest ikoniske bøker.

Nålen, Hitlers mesterspion, er i begynnelsen av 1944 på full flukt mot Englands nordkyst. I lommen har han filmrullen som kan gi Føreren svaret på det aller mest brennende spørsmålet, nemlig tid og sted for de alliertes invasjon.

Flystyrt-morderen

Alistair Maclean: Inferno i hvitt

Alistair Maclean og Desmond Bagley var de første spenningsforfatterne jeg leste. På 70-tallet var det langt færre krim- og spenningsbøker som ble utgitt. Hver gang vi tok toget til Åndalsnes om sommeren på vei til «barndommens grønne dal» i Molde, rakk jeg å lese en ny Maclean eller Bagley.

Alistair MacLean (1922–1987) var en skotsk thrillerforfatter kjent for hardtslående spenningsromaner fra krig og kald krig, ofte med ekstreme miljøer til sjøs, i fjellene eller i Arktis. Han ble en av verdens mestselgende underholdningsforfattere med titler som HMS Ulysses, Kanonene på Navarone og Ørneredet.

Inferno i hvitt viser hvorfor jeg og mange andre ble hekta: Langt inne på Grønlandsisen, isolert fra omverdenen av 40 minusgrader og storm, er en liten forskningsekspedisjon som består av dr. Peter Mason og hans hjelpere, Jackstraw og Joss. Et lite passasjerfly styrter like i nærheten. De tre karene finner de overlevende, en gruppe på et titall mennesker. Men så er spørsmålet hvordan de skal kunne fortsette å overleve. For i tillegg til at de må kjempe mot naturkreftene, er det også en ukjent morder i flokken.

Et umulig mord

John Dicksen Carr: Den hule mannen

John Dickson Carr (1906–1977) var en amerikansk-britisk krimforfatter fra krimlitteraturens gullalder og var berømt for sine innfløkte låst rom-mysterier og de engelske detektivene Dr. Gideon Fell og Sir Henry Merrivale. Dicksen Carr var en mester i å skape intriger med klassiske krimgåter med lukkete rom og umulige mord.

Mange syns som jeg at Den hule mannen er hans aller beste bok: Etter at to mennesker er funnet drept, begynner folk å spekulere på om morderen er usynlig eller «hul». Han har nemlig klart å forsvinne usett fra åstedet, rett foran vitners øyne, uten å etterlate seg spor i snøen. Inspektør Hadley nekter å godta de overnaturlige forklaringene. Men så kommer J. D. Carr’s detektivhelt, dr. Gideon Fell inn i bildet.

Norsk klassiker

Bernard Borge: De dødes tjern

André Bjerke (1918–1985) var forfatter og gjendikter, en av etterkrigstidens mest toneangivende lyrikere og kultur-debattanter, og samtidig var han en av våre største krimforfattere under psevdonymet Bernard Borge.

Både den klassiske filmen De dødes tjern og romanen tåler et gjensyn: En ung mann har begått selvmord på en øde hytte ved et tjern langt inne i skogen. Noen venner av avdøde reiser til hytta for å finne ut hvorfor og hva som egentlig har skjedd. De opplever i løpet av noen hektiske høst døgn den ene hendelsen mer gåtefull og mystisk enn den andre.

Boken bak tidenes kanskje beste film

Mario Puzo: Gudfaren

Mario Puzo (1920–1999) var en amerikansk forfatter og manusforfatter, berømt for sine romaner om den italiensk-amerikanske mafiaen. Han er særlig kjent for Gudfaren fra 1969, som ble en enorm suksess og dannet grunnlaget for den prisbelønte filmtrilogien regissert av Francis Ford Coppola.

Tidenes kanskje beste film bygger på en svært god roman: Gudfaren. På toppen sitter Gudfaren, Corleone-familiens overhode. Hans tallrike dynasti har forgreininger overalt hvor makt og rikdom kan økes: narkotika, prostitusjon og gambling. Deres tilværelse er en grenseløs, nådeløs krig for mer, og for å tilintetgjøre Togliatti’ene og andre familier som opererer på samme marked.

Svensk favoritt

Sjöwall og Wahlöö: Mannen på taket

Sjöwall & Wahlöö var et svensk forfatterpar – Maj Sjöwall og Per Wahlöö – som mellom 1965 og 1975 skrev de ti politiske kriminalromanene om politietterforskeren Martin Beck. Den dekalogen er ofte regnet som selve startpunktet for den moderne skandinaviske kriminalromanen.

Mannen på taket er min favoritt av de ti bøkene de skrev, og det er den syvende boka om Martin Beck: Han lå på gulvet, halvveis på ryggen. Kroppen var praktisk talt hugd av på midten. Den drepte var en av Stockholms egne politiinspektører. Definitivt ingen drømmejobb for mordkommisjonen.