Niels Fredrik Dahls favorittbøker

I Niels Fredrik Dahl valgte seg «Tysktime» av Siegfried Lenz som sin favorittbok i Bokpodd1.

Bilde av Niels Fredrik Dahl
Niels Fredrik Dahl. Foto: Fartein Rudjord

Niels Fredrik Dahl er en av de mest prisbelønnete forfatterne våre. Han fikk bl.a. Nordisk råds litteraturpris i 2024 for Fars rygg. Han var gjest i Bokpodd1 den 2. april, og du kan høre podkast-episoden med ham der du hører podkast eller på Spotify her.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

Tysktime av Siegried Lenz

Som de andre forfatterne i Bokpodd1 syntes Niels Fredrik Dahl det var svært vanskelig å velge den boken som har betydd mest for ham også fordi det endrer seg gjennom livet, men han klarte å velge likevel:

«Jeg tenkte jeg kunne si to bøker som betydde veldig mye for meg som forfatter i den forstand at jeg forstod plutselig hva man kunne gjøre. Og da tenker jeg på Siegfried Lenz’ roman Tysktime som kom en gang på 60-tallet tror jeg – hvor en fantastisk historie blir tryllet frem av en litt ung gutt som sitter inne i et lite rom og skal skrive en straffestil i Tyskland om pliktfølelse.

Så er det hvordan det bare ruller ut: landskapene, dilemmaene, politikken, kjærligheten, alt. Det bare ruller ut på en måte. Det var som å lese … som at teppet gikk opp, og du så hele verden i den boka med så enkle – tilsynelatende – midler. Det husker jeg gjorde så utrolig inntrykk på meg både som en stor emosjonell opplevelse og også teknisk.

Den andre var en fremsynt lærer i 7. klasse som tok inn en eksperimentell roman, som det het den gang, Anne av Paal-Helge Haugen som klassesett. Det var første boken jeg leste som ikke var kronologisk lineær. Den var klippet opp og liksom en collage. Da så jeg at det kan man også gjøre, og jeg husker at jeg tenkte det allerede da: fader’n hva man kan gjøre, hvilke muligheter man har da.

Mona Høvring

Da Niels Fredrik Dahl skulle trekke frem norske favorittforfattere, nølte han ikke: «Jeg har lyst til å nevne Mona Høvring som er både poet og romanforfatter, en helt utrolig original stemme, helt uforutsigbar. Hun har jern-kontroll over sitt håndverk, men hun er fullstendig uforutsigbar i sitt sterke billedspråk med kombinasjonen av skjønnhet og fare. Det vakre og det veldig, veldig skumle på både en foruroligende og utrolig givende måte.