Marte Michelets favorittbøker

Marte Michelet er journalist og forfatter. Hun fikk Brageprisen i 2014 for Den største forbrytelsen. I høst ga hun ut en erindringsbok om faren hennes Jon Michelet som heter Det har skjedd verre ting i utlandet.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

Du kan høre podkast-episoden med Marte Michelet der du hører podkast eller på Spotify her.

Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf

Som de andre forfatterne i Bokpodd1 mente Helene Uri at det nærmest er umulig å velge én bok fra verdenslitteraturen, men som de andre forfatterne klarte hun det likevel: «Det er én bok jeg vil trekke fram, som har vært veldig viktig for meg. Det er Selma Lagerlöfs Keiseren av Portugalia.

Den er veldig viktig for meg fordi det var den første boka jeg leste ordentlig da jeg slutta å lese bøker med bilder i. Da jeg begynte å lese bare tekst fra perm til perm. Den var så annerledes. Fram til da hadde jeg lest mye av Astrid Lindgren og sånne bøker, som i og for seg var veldig gripende, heftige bøker, men ikke like nådeløse som det Lagerlöf er.

Keiseren av Portugalia er en sånn gripende fortelling om en fattig, fattig bonde nederst i hierarkiet i et sånt strengt klassesamfunn i Värmland som får en datter. Når han får den datteren, er det som han vekkes til live. Han får et hjerte. Han får en mening som er større enn det traurige arbeidet som er livet hans, og så vil han alt det beste for henne. Hun er selvfølgelig lynende intelligent og veldig vakker, men så er ikke det mulig da og gi henne et godt liv i det trange, fæle samfunnet som de lever i.

Vigdis Hjorth

Da Marte Michelet skulle trekke frem norske favorittforfattere, syns hun det var svært vanskelig å «nevne noen fremfor noen andre, for jeg kjenner jo så mange», men hun klarte også det: «I norsk litteratur er det nok Vigdis Hjorth som er meg aller nærmest. Jeg har lest alt, og jeg syns det spesielle med å ha fulgt hennes forfatterskap er at hun alltid tør å sette noe på spill i det hun skriver. Og hun lærer alltid noe av det hun selv skriver, og så har hun et mot og har åpna noen dører for hva det går an å skrive om som jeg har stor respekt for. Hvis jeg skal velge en bok av Vigdis Hjorth, så vil jeg si Gjentakelsen – en av de nyeste som virkelig greip meg.