Lars Ellings favorittforfattere
I podkasten Bokpodd1 fortalte Lars Elling at Hemingways noveller hadde fulgt ham fra barndommen og at spesielt «The Short Happy Life of Francis Macomber» hadde gjort enormt inntrykk på ham.
Lars Elling er en av landets ledende billedkunstnere. Mange kjenner ham også som dommer i Portrett-mesterskapet på NRK og han har også stor suksess som forfatter. Høsten 2025 var han aktuell med sin tredje bok Nei, dette husker vi.
I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?
Du kan høre hva Lars Elling svarte på slutten av Bokpodd1-episoden der du hører podkast eller på Spotify her. Du får også kort-versjonen av tipsene her på nettsiden til Bokpodd1.
Hemingways noveller
Også Lars Elling syns det var kjempe vanskelig å svare på spørsmålet om hvilken bok som hadde betydd mest for ham, men han trakk frem en bok han hadde lest da han var svært ung, The First Forty-Nine Stories av Ernest Hemingway: «For jeg forstod dem nesten, og det gjør jeg den dag i dag også, jeg forstår dem nesten.»
Elling var spesielt opptatt av en novelle som jeg også er svært glad i : «The Short Happy Life of Francis Macomber / Kortvarig glede for Francis Macomber»: «Faren min sa. Vi kan lese den sammen, men hva er det som foregår her. Har han blitt tatt av en løve? Hvorfor ble han tatt av den løven? Det er ikke et drap da, sa fattern. Nei, det er da ikke det. Ja, er det det?»
Solstad, Hamsun, Petterson og Steen
Om de norske favorittene svarte Lars Elling sånn: «De driver og dør hele tiden – som Solstad. Fabelaktig de jeg har lest av ham. Så kommer jeg aldri forbi tidlig Hamsun spesielt Pan som jeg leser opp igjen hele tida og alltid har det samme glade gjensynet med hver gang.»
Per Petterson er også en av Lars Ellings favoritter, og Pettersons siste roman Du er hjemme nå var den boken han leste da: «Jeg leser den siste til Per Petterson med stor lettelse over at det lykkes. Det er vel første roman på sju år eller noe sånn, og den er helt relevant og gjenkjennelig. Jeg er misunnelig altså, jeg blir fag-misunnelig. Det er et sånt fint drag i den, du vil videre.»
Til slutt trakk Elling frem to selvbiografiske romaner av Thorvald Steen: «De to er også til å slå seg på låret av. Det er så utrolig solid, medrivende og usentimentalt.»