Erlend Loes favorittbøker
I Bokpodd1 snakket Erlend Loe om sin nye roman «Kukene/Kukane» og hele sitt forfatterskap og trakk frem Hamsun, Brautigan og Bringsværd som sine inspirasjonskilder.
Erlend Loe (f. 1969) er en kritikerrost og prisbelønt forfatter manusforfatter, anerkjent kritiker, oversetter og film- og serieskaper. I høst er han aktuell med romanen Kukene som bl.a. ble nominert til Bokhandlerprisen. I podkast-episoden i Bokpodd1 snakker Loe om den og hele sitt forfatterskap.
I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?
Du kan høre hva Erlend Loe svarte på slutten av Bokpodd1-episoden der du hører podkast eller på Spotify her. Du får også tipsene her på nettsiden til Bokpodd1.
Favoritter i verdenslitteraturen: Hamsun og Brautigan
Erlend Loe understreket i Bokpodd1 at det er forskjell på bøker gjør inntrykk på ham nå og hva som bidro til at han ble forfatter. Han fortsatte: «Hvis jeg skal trekke fram noen fra den tida, så er det dels Hamsun selvfølgelig. Han gjorde at jeg tenkte at oj det her er verdt å bruke et liv på, sjølv om jeg selvfølgelig ikke blir like god som han.
Men rent konkret så må jeg da nevne bøkene til Richard Brautigan med Ørretfiske i Amerika som den mest kjente. Han ble kalt den siste beatpoeten, men han hata beatpoeter. Så han ville ikke bli sammenliknet med dem.
Hans hode er kanskje det forfatter-hodet som jeg er mest fascinert av.
Norsk favoritter: Nyquist, Bringsværd og Hovland
Loe mente at det var fryktelig mange norske forfattere som hadde vært viktige for ham i hans prosess. Han fortsatte: «Jeg må nevne Arild Nyquist, Tor Åge Bringsværd og Ragnar Hovland. Kanskje særlig de tre. Folk som har lest mine ting, skjønner sikkert at det er en sammenheng der.
Med dem opplevde jeg fra jeg var veldig ung en tilknytning, og alle tre har et utrolig fint blikk blanda med fantasi – særlig i Bringsværds tilfelle – en vanvittig fantasi som man ikke kan komme på selv. Og som jeg ble veldig glad av å lese da jeg var 18 – 19 år. De har vært viktige for meg.»