Aslak Nores favorittbøker
I podkast-episoden i Bokpodd1 fortalte Aslak Nore at «Anna Karenina» og «Beatles» var hans favorittbøker.
Aslak Nore er forfatter, journalist og forlagsredaktør kjent for både sakprosa og spenningsromaner. Han fikk Rivertonprisen for Ulvefellen i 2017. Høsten 2025 var han aktuell med spionthrilleren Alliansen.
I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?
Du kan høre hva Aslak Nore svarte på slutten av Bokpodd1-episoden der du hører podkast eller på Spotify her. Du får også kort-versjonen av tipsene her på nettsiden til Bokpodd1.
Anna Karenina
Aslak Nore var ikke i tvil da han skulle svare på den boken som hadde betydd mest for ham: «Da vil jeg si Anna Karenina av Lev Tolstoj, verdens beste roman vil jeg mene. Jeg har lest den mange ganger. Det er noe fint da, for når man leser den første gang, er det ofte den tragiske kjærlighetshistorien mellom anna og Vronskij som slår deg mest. Det er den som griper deg først særlig når du er ung, men når du leser den flere ganger, så blir kanskje den andre kjærlighetshistorien – det er en annen og enda vakrere kjærlighetshistorie mellom Levin og Kitty.
Det er den snille og ikke like forføreriske bonden Levin som først blir avvist av Kitty og får henne til slutt. Den gjør mer og mer inntrykk på meg for hver gang jeg leser den. Og det er noe helt magisk i det, for når du leser Anna Karenina er alle kapitlene ca. fire sider og kjempelette. Det er florlett. Det er som å lese en underholdningsroman, og totalsummen av det er en så vakker skildring av hva det vil si å være menneske. Det skulle ikke være mulig, men det er vel derfor du er Lev Tolstoj óg.
Beatles
Aslak Nore nølte heller ikke da han skulle velge sin norske favoritt:
«Da må jeg si Beatles av Lars Saabye Christensen, en bok som jeg har lest mer enn noe annet. Den husker jeg fulgte meg. Jeg leste den første gang da jeg var 10 – 11, og de er vel 12-13 år idet romanen begynner.
Da husker jeg at jeg og en kompis planla at vi skulle gjøre det samme som de gjorde i Beatles. Vi begynte å stjele sånne bilmerker som de gjorde, og masse sånne greiersom det. Det var sånn at jeg levde gjennom den i mange år til de blir større og det blir litt sånn mer teater på videregående og Leonard Cohen på spilleren og alle de greiene der. Så det er en bok jeg har et håp om at datteren min kanskje en dag vil lese og får noe ut av den. Den gjorde veldig inntrykk på meg.»