Arne Dahls favorittbøker
Arne Dahl er en av Nordens fremste krimforfattere, og han har doktorgrad i litteraturvitenskap. Så i podkast-episoden i Bokpodd1 får du mange lesetips.
Arne Dahls krimromaner er oversatt til mer enn 32 språk og har til sammen solgt over 5 millioner eksemplarer og flere hundre tusener her i landet. Dahl har mottatt en rekke utmerkelser for romanene sine, bla det svenske krimforfatter-akademiets pris for å ha «vitalisert og utviklet krimsjangeren».
Siden debuten i 1998 har Arne Dahl utgitt 11 kriminalromaner om A-gruppen og 4 bøker i Opcop-serien. Bøkene om A-gruppen har blitt filmatisert med stor suksess og serien kan du se blant annet på Netflix.
I sirkelens sentrum, første bok i den nye serien om kriminalsjef Eva Nyman og Nova-gruppen, kom på norsk i 2024, og Underverkene som kom ut vinteren 2026, er andre bok i serien. Arne Dahl besøkte Oslo i forbindelse med lanseringen, og da var han også gjest hos meg i Bokpodd1.
Du kan høre podkast-episoden med ham der du hører podkast eller på Spotify her.
I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?
Doktorgrad i litteraturvitenskap
Arne Dahl fortalte i Bokpodd1 om en rekke bøker som har betydd mye for ham. Han leste masse som barn og ungdom. Han leste seg for eksempel gjennom alle Agatha Christies bøker og kan fortsatt ha mareritt inspirert av Sjakalen av Frederick Forsyth. Han mente at han nok leste for mye «scary stuff» som ti-åring bl.a. Alistair MacLeans bøker som Åtte glass. Han tror den lesningen formet ham helt og holdent som forfatter.
Arne Dahl har doktorgrad i litteraturvitenskap og da han begynte på studiene var han opptatt av eksistensialismen og ikke minst Kvalmen av Sartre. Også Steppeulven av Herman Hesse var en av de bøkene som betydde mye for ham: «Når man skal begynne å lese seriøs litteratur som 18- 19-åring så var de viktige, og de ligger veldig nærme mitt hjerte.»
En annen av Dahls favoritter er Henning Mankells Morder uten ansikt som er den boken som formet Jørn Lier Horst som politietterforsker og krimforfatter. Du kan lese om det her eller høre podkast-episoden med Jørn der du hører podkast eller på Spotify her.
Om Morder uten ansikt sa Arne Dahl:
«Det var Henning Mankells aller først krim. Det er morsomt at Jørn sier det for der har vi virkelig en fellesnevner. Det var den boken som fikk meg til å forstå at oj det finnes saker i denne sjangeren som jeg har forsømt og forkastet fra to forskjellige kanter. Jørn kom fra politiet og jeg fra litteraturen, og så har vi møttes i det punktet og den boken. Det syns jeg er spennende. Men det handler veldig mye om at den plutselig fremsto som en seriøs sjanger: krimmen. Jeg hadde glemt det.»
Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez
Da Arne Dahl skulle svare på spørsmålet om den boken fra verdenslitteraturen som hadde betydd mest for ham, svarte han:
«Jeg tror det var da jeg støtte på den latin-amerikanske litteraturen for første gang på ordentlig, og det var Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez. Da hadde jeg lagt grunnlaget med eksistensialismen, men her fant jeg noe som plutselig bare slo seg løs. Realismen er der, men det er også magisk. Likevel er alt realistisk. Den eksplosjonen av fortellerglede i alle mulige retninger, den tror jeg at jeg tør si er den viktigste for meg. Det er nok den største leseopplevelsen, men kanskje ikke det som hadde mest betydning for meg som forfatter. Da er det nok mer Sjöwall og Wahlöö, Henning Mankell og James Ellroy.»
Fra Fløgstad til Nesbø
Da jeg spurte om norske favorittforfattere, svarte Arne Dahl at han hadde lest masse norsk litteratur. I yngre dager leste han flere av «de postmoderne forfatterne som Kjartan Fløgstad, Jon Fosse og Jan Kjærstad.» Han har også likt «originale forfattere» som Mathias Faldbakken og Knausgård.
Til slutt listet han opp noen norske krimforfatter-favoritter:
«På et vis har min og Jo Nesbøs karriere gått parallelt selv om hans har nådd helt andre høyder enn min, men på den måten har jeg alltid fulgt med på ham og alltid sett fram mot en ny Jo-bok. Så han kommer jeg ikke unna – noe jeg leste relativt tidlig Gunnar Staalesen og Varg Veum-bøkene. De lå jo der som en slags grunnmur som Sjöwall og Wahlöö på en måte selv om de var helt annerledes. Etter hvert var det jo Anne Holt også og det politiske i krimmen. Så setter jeg også stor pris på Torkil Damhaug.»